Artikkelside

Nynorskordboka

vake 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei vakevakavakervakene

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking;
  2. (gudsteneste om) kvelden, natta før ein kyrkjeleg festdag;